Ordliste om konfliktrådet og megling

Ordlisten forklarer 46 sentrale begreper om konfliktrådet, megling og gjenopprettende prosess på en enkel måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring.

A

Angrefrist: Fristen partene har til å gå fra en avtale inngått i konfliktrådet. Etter konfliktrådsloven kan hver av partene trekke seg fra avtalen ved å melde fra til konfliktrådet innen én uke etter at avtalen ble inngått. Angrefristen skal sikre at ingen blir stående ved en avtale de ble presset til eller angrer på når de får tenkt seg om.
Avtale i konfliktrådet: Resultatet partene selv blir enige om i et meklingsmøte – for eksempel en beklagelse, erstatning, arbeidsinnsats eller regler for hvordan partene skal forholde seg til hverandre. Avtalen skrives ned, godkjennes av mekleren og følges opp av konfliktrådet. Les mer i avtalen i konfliktrådet.

B

Barneverntjenesten: Kommunal tjeneste som skal sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten er en vanlig deltaker i oppfølgingsteam rundt unge lovbrytere, og en av konfliktrådets faste samarbeidspartnere.
Betinget fengsel: Fengselsstraff som ikke sones i fengsel så lenge den dømte overholder vilkårene i en prøvetid. Domstolen kan sette som vilkår at den dømte gjennomfører oppfølging i konfliktråd eller møter i konfliktrådet – da blir konfliktrådsbehandlingen en del av straffen.
Bruddmøte: Møte som holdes når en ungdom ikke følger opp vilkårene i en ungdomsplan under ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. I bruddmøtet avklares det om gjennomføringen kan fortsette, om planen må skjerpes, eller om saken skal sendes tilbake til påtalemyndigheten eller domstolen.

D

Dialog: Samtaleformen konfliktrådet bygger på: partene snakker direkte med hverandre under ledelse av en upartisk mekler, i stedet for å kommunisere gjennom advokater eller rettsdokumenter. Målet er at partene skal forstå hverandres opplevelse og selv finne en løsning.

F

Forliksrådet: Norges laveste domstol, som behandler sivile tvister om penger og formuesverdier – ikke straffesaker. Forliksrådet må ikke forveksles med konfliktrådet: forliksrådet kan avsi dom, mens konfliktrådet bygger på frivillig dialog. Les forskjellen i konfliktråd eller forliksråd.
Fornærmede: Den som er blitt utsatt for en straffbar handling – for eksempel den som ble slått, bestjålet eller fikk eiendelene sine ødelagt. I konfliktrådet er fornærmede en likeverdig part som frivillig velger å møte påklagede til mekling.
Frivillighet: Grunnprinsippet i konfliktrådet: ingen kan tvinges til å delta. Alle parter må samtykke til behandlingen, og samtykket kan trekkes tilbake underveis. Ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kreves samtykke fra både ungdommen og vergene. Les mer i frivillighet og samtykke.

G

Gjenopprettende prosess: Tilnærmingen konfliktrådet bygger på (internasjonalt kalt «restorative justice»): i stedet for bare å straffe gjerningspersonen, skal prosessen reparere skaden som er voldt – overfor offeret, relasjonene og fellesskapet. Les mer i gjenopprettende prosess.

H

Henleggelse: Når politiet eller påtalemyndigheten avslutter en straffesak uten reaksjon – for eksempel på grunn av bevisets stilling eller fordi gjerningspersonen er under 15 år. En henlagt sak kan likevel megles i konfliktrådet som sivil sak dersom partene ønsker det.

I

Indirekte mekling: Meklingsform der partene ikke sitter i samme rom. Mekleren har separate samtaler og formidler mellom partene, ofte som forberedelse til – eller erstatning for – et direkte møte. Brukes når et ansikt-til-ansikt-møte er for belastende. Les mer i indirekte mekling.

K

Konfliktrådet (etaten): Statlig etat under Justis- og beredskapsdepartementet som tilbyr mekling og gjennomfører straffereaksjonene ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Tjenesten er landsdekkende med 12 konfliktråd og er gratis. Se hva er konfliktrådet.
Konfliktrådsleder: Lederen for et av landets 12 konfliktråd. Konfliktrådslederen har ansvar for driften i sitt distrikt, oppnevner meklere og godkjenner avtaler i enkelte sakstyper. Kontaktinfo til alle distriktene finner du i konfliktråd-oversikten.
Konfliktrådsloven: Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling – loven som regulerer konfliktrådets virksomhet, meklerne, saksbehandlingen, taushetsplikten og straffereaksjonene. Vi går gjennom loven i konfliktrådsloven forklart.
Kriminell lavalder: Alderen for når man kan straffes i Norge: 15 år. Barn under 15 kan ikke straffes, men saken kan likevel overføres til konfliktrådet, og politiet kan pålegge oppmøte i bekymringssamtale. Les mer i når barn under 15 år gjør noe straffbart.

M

Mekler: Den upartiske tredjepersonen som leder møtene i konfliktrådet. Meklerne er vanlige innbyggere – ikke jurister – som oppnevnes for fire år og får opplæring i meklingsmetodikk. Vervet lønnes per sak. Les mer i hvem er meklerne.
Mekling: Prosessen der partene i en konflikt møtes til en strukturert samtale ledet av en mekler, med mål om å komme fram til en avtale. I konfliktrådet er mekling gratis og frivillig. Slik foregår det: meklingsmøtet steg for steg.
Meklingsmøte: Selve møtet i konfliktrådet der partene, mekleren og eventuelle støttepersoner deltar. Møtet følger en fast struktur: hver part forteller sin versjon, partene stiller hverandre spørsmål, og til slutt drøftes en mulig løsning. Les slik foregår et meklingsmøte.
Møtested: Stedet meklingsmøtet holdes. Konfliktrådene bruker ofte nøytrale lokaler nær partene – rådhus, bibliotek eller politistasjon – ikke nødvendigvis konfliktrådets kontoradresse. Sjekk derfor alltid møteinnkallingen for riktig adresse.

O

Oppfølging i konfliktråd: Strafferettslig reaksjon der gjennomføringen skjer i konfliktrådet over inntil ett år, med individuell plan og oppfølging. Kan brukes både for unge og voksne, typisk som vilkår for påtaleunnlatelse eller betinget dom. Les mer i oppfølging i konfliktråd.
Oppfølgingsteam: Teamet som støtter en ungdom gjennom ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Består typisk av ungdommen, vergene, ungdomskoordinatoren og aktuelle hjelpere fra skole, barnevern, politi eller helsetjeneste. Les mer i ungdomskoordinator og oppfølgingsteam.

P

Personundersøkelse for mindreårige (PUM): Kartlegging av en ungdoms livssituasjon som kriminalomsorgen gjennomfører før påtalemyndigheten eller domstolen tar stilling til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Undersøkelsen skal sikre at reaksjonen tilpasses ungdommens behov.
Politiattest: Utskrift av politiets reaksjonsregister som kreves for enkelte jobber og verv. Hvilke reaksjoner som vises, avhenger av attesttypen. Mekling i konfliktrådet vises som hovedregel ikke på ordinær politiattest. Les mer i kommer saken på rullebladet.
Påklagede: Betegnelsen konfliktrådet bruker på den saken retter seg mot – den som har gjort skade eller er anmeldt. Ordet er bevisst mildere enn «siktede» eller «tiltalte», fordi konfliktrådet ikke avgjør skyld, men legger til rette for dialog.
Påtalemyndigheten: Myndigheten som avgjør om en straffesak skal henlegges, sendes til konfliktrådet, avgjøres med forelegg eller føres for retten. I praksis er det som regel politijuristen som beslutter å overføre en sak til konfliktrådet. Les mer i politiet og konfliktrådet.
Påtaleunnlatelse: Reaksjon der påtalemyndigheten konstaterer straffskyld, men lar være å reise sak – ofte på vilkår, for eksempel om at saken behandles i konfliktrådet eller at ungdommen gjennomfører ungdomsoppfølging. Vilkårsbrudd kan føre til at saken gjenopptas.

R

Reaksjonsregisteret: Politiets register over strafferettslige reaksjoner. Overføring til konfliktråd registreres, men er underlagt egne regler for hva som tas med på politiattester – normalt vises ikke konfliktrådsbehandling på en ordinær attest.
Restorative justice: Det internasjonale fagbegrepet for gjenopprettende prosess – en tilnærming til lovbrudd og konflikt som setter reparasjon av skade, offerets behov og gjerningspersonens ansvar i sentrum, i stedet for ren straff. Norge regnes som et foregangsland gjennom konfliktrådsordningen.
Rettsmekling: Mekling i regi av domstolene i sivile saker som allerede er brakt inn for retten. En dommer eller advokat mekler mellom partene. Til forskjell fra konfliktrådet koster rettsmekling penger og forutsetter en anlagt sak. Se andre meklingsordninger.

S

Samtykke: Kravet om at alle parter aktivt må si ja til konfliktrådsbehandling. For barn under 18 år kreves i tillegg samtykke fra vergene. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake – da går straffesaker tilbake til politiet. Les mer i frivillighet og samtykke.
Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk): Konfliktrådets sentrale ledd i Oslo, som leder etaten faglig og administrativt, fordeler ressurser og utvikler meklingsordningen. Sekretariatet er direktoratsnivået over de 12 konfliktrådene. Se slik er konfliktrådet organisert.
Sivil sak: Sak som ikke er (eller ikke behandles som) en straffesak – for eksempel nabokonflikter, familieuenigheter eller mindre økonomiske tvister. Sivile saker kan partene selv melde inn til konfliktrådet. Motstykket er straffesak. Les mer i straffesak eller sivil sak.
SLT-modellen: Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak – en modell der kommune og politi koordinerer det forebyggende arbeidet rundt barn og unge, ledet av en SLT-koordinator. Konfliktrådet er en naturlig samarbeidspartner i SLT-arbeidet. Les mer i SLT-modellen.
Stormøte: Utvidet meklingsmøte der flere enn partene deltar – familie, venner, skole, arbeidsgiver eller hjelpeapparat. Brukes særlig i ungdomssaker og alvorlige saker der et helt nettverk er berørt. Les mer i stormøte og nettverksmøte.
Straffesak: Sak som gjelder et mulig lovbrudd og håndteres av politi og påtalemyndighet. Straffesaker kommer til konfliktrådet ved at påtalemyndigheten overfører dem – med partenes samtykke. Gjennomført mekling avslutter da som regel saken. Se straffesak eller sivil sak.
Støttepersoner: Personer partene kan ha med seg i meklingsmøtet – foreldre, en venn eller andre de stoler på. Støttepersoner deltar etter avtale med mekleren og har samme taushetsplikt som partene ikke har: de deltar på partens side, men skal ikke overta samtalen.

T

Taushetsplikt: Plikten meklere og ansatte i konfliktrådet har til å tie om det de får vite i en sak. Merk: partene selv og deres støttepersoner har som hovedregel ikke taushetsplikt, så det du sier i møtet, kan i prinsippet gjenfortelles. Les mer i hvem har taushetsplikt.
Tilrettelagt møte: Grundig forberedt møte mellom fornærmede og gjerningsperson i alvorlige saker som vold, overgrep eller drap – ofte i tillegg til ordinær straffesak, ikke i stedet for. Møtet skjer på fornærmedes premisser etter separate forsamtaler. Les mer i tilrettelagt møte.

U

Ungdomskoordinator: Ansatt i konfliktrådet som leder gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: etablerer oppfølgingsteamet, utarbeider ungdomsplanen og følger ungdommen tett gjennom hele straffegjennomføringen. Les mer i ungdomskoordinator og oppfølgingsteam.
Ungdomsoppfølging: Strafferettslig reaksjon for lovbrytere som var 15–17 år på handlingstidspunktet, ved mindre alvorlige lovbrudd. Gjennomføres i konfliktrådet over inntil ett år med ungdomsplan og oppfølgingsteam. Les mer i ungdomsoppfølging.
Ungdomsplan: Den individuelle planen en ungdom skal gjennomføre under ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging – med tiltak som skole, arbeid, ruskontroll, sinnemestring eller møte med fornærmede. Planen utarbeides med ungdommen og følges opp av oppfølgingsteamet. Les mer i ungdomsplanen.
Ungdomsstormøte: Møtet som starter gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ledes av ungdomskoordinatoren, med ungdommen, vergene og oppfølgingsteamet – og eventuelt fornærmede – til stede. I møtet fastsettes ungdomsplanen.
Ungdomsstraff: Straffereaksjon for unge mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet – et alternativ til fengsel. Idømmes av domstolen og gjennomføres i konfliktrådet med ungdomsstormøte, ungdomsplan og tett oppfølging i ett til tre år. Les mer i ungdomsstraff.
Upartiskhet: Meklerens grunnholdning: mekleren tar ikke parti, gir ikke råd om løsningen og har ikke egne interesser i saken. Er mekleren inhabil – for eksempel i slekt med en part – skal en annen mekler overta. Upartiskheten er avgjørende for tilliten til konfliktrådet.

V

Verge: Den eller de som har foreldreansvar for et barn, eller en oppnevnt verge. I konfliktrådet må vergene samtykke når parten er under 18 år, og de har rett til å være med i møtene. Les mer i foreldrenes rolle.