Politiet og konfliktrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Politiet er konfliktrådets viktigste samarbeidspartner – og største leverandør av saker. Hvert år overføres tusenvis av straffesaker og henlagte saker til mekling. Her får du hele kjeden fra anmeldelse til meklingsrom, og svar på hva en overføring faktisk betyr for deg, enten du er siktet eller fornærmet.

Fra anmeldelse til meklingsrom

En straffesak kommer ikke til konfliktrådet av seg selv. Veien går gjennom flere ledd, og hvert ledd har sin rolle:

1. Politiet etterforsker. Anmeldelsen registreres, partene avhøres og saken opplyses – akkurat som i enhver annen straffesak.
2. Påtalemyndigheten vurderer. Etter straffeprosessloven § 71a kan påtalemyndigheten beslutte at saken overføres til mekling i konfliktråd når den egner seg for det. Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2025 gir retningslinjene for hvilke saker som bør overføres.
3. Partene samtykker. Både fornærmede og påklagede må gi informert samtykke – frivilligheten er absolutt. Sier en av partene nei, går saken tilbake til ordinær straffesaksbehandling.
4. Konfliktrådet overtar. En mekler forbereder partene i formøter og kaller inn til meklingsmøte. Husk å sjekke møteadressen i innkallingen – den kan avvike fra konfliktrådets vanlige kontor.

I 2025 mottok konfliktrådet 1 318 meklingssaker overført fra påtalemyndigheten. I tillegg kom 2 046 sivile saker som startet som straffesak, men ble henlagt – typisk fordi forholdet ikke kunne bevises eller var under den kriminelle lavalderen. Også etter en henleggelse kan konflikten altså få en løsning. Hele bildet finner du i Slik kommer saken til konfliktrådet.

Hva overføring betyr for deg som er siktet

For den som har begått et lovbrudd, er overføring til konfliktrådet en reell sjanse: Gjennomført mekling – møtet er holdt og en eventuell avtale oppfylt – avslutter som regel saken. Det blir ingen tiltale, ingen rettssak og ingen bot, og saken vises ikke på ordinær politiattest.

Men gratis er det ikke. Du må møte den du har krenket, ansikt til ansikt, og svare for det du har gjort – uten advokat som taler for deg. Mange beskriver det som tøffere enn å motta en bot i posten, og det er nettopp derfor det virker. Bryter du avtalen eller uteblir fra møtet, går saken tilbake til påtalemyndigheten, som kan forfølge den videre på vanlig måte.

Hva overføring betyr for deg som er fornærmet

I en ordinær straffesak er fornærmede ofte redusert til vitne i egen sak. I konfliktrådet er du hovedperson: Du får fortelle hva hendelsen faktisk gjorde med deg, stille spørsmålene som gnager – «hvorfor akkurat meg?» – og være med på å bestemme hva som skal til for å gjøre opp. Avtalen kan omfatte erstatning for det som ble ødelagt eller stjålet, praktisk arbeid eller rett og slett en forpliktelse om å la deg være i fred.

To forbehold hører med. Deltakelse er frivillig også for deg – du skal aldri føle deg presset til å møte gjerningspersonen, og i alvorlige saker kan et tilrettelagt møte på dine premisser være aktuelt. Og husk at partene ikke har taushetsplikt: Det du forteller i møtet, kan i prinsippet bli gjenfortalt.

Bekymringssamtalen – politiets verktøy for de yngste

Ikke alt samarbeid mellom politi og konfliktråd handler om straffesaker. Når politiet er bekymret for en ungdom – gjentatt skulking, småkriminalitet, feil miljø – kan de med hjemmel i politiloven § 13 pålegge barnet og foreldrene å møte til en bekymringssamtale. Samtalen er ikke straff, men et forebyggende verktøy: Politiet, ungdommen og foreldrene går sammen gjennom hva som skjer og hva som må endres.

Bekymringssamtalen er særlig viktig for barn under den kriminelle lavalderen på 15 år, som ikke kan straffes uansett. For denne gruppen kan saker likevel overføres til konfliktrådet, slik at både den unge og de som ble rammet får gjort opp – les mer i Når barn under 15 år gjør noe straffbart.

Politiet i oppfølgingsteamet

Ved ungdomsoppfølging og ungdomsstraff fortsetter samarbeidet lenge etter overføringen. Rundt hver ungdom settes det sammen et oppfølgingsteam der politiet gjerne deltar sammen med skole, barnevern og andre – koordinert av konfliktrådets ungdomskoordinator. Politiets rolle i teamet er todelt: De følger med på at ungdomsplanen holdes, for eksempel rusforbud eller innetider, og de representerer alvoret – en synlig påminnelse om hva alternativet er.

Etter lovendringene som trådte i kraft i 2024, er ansvarsdelingen tydeligere: Ungdomsoppfølging ilegges av påtalemyndigheten, mens ungdomsstraff bare kan idømmes av domstolen. Antallet ungdomsstraffer økte fra 97 i 2024 til 218 i 2025.

Politiråd og SLT: samarbeidet bak kulissene

Det tredje sporet i samarbeidet er strukturelt. I de fleste kommuner møtes kommunens toppledelse og politiet jevnlig i politiråd, og rundt 200 kommuner bruker SLT-modellen for å samordne rus- og kriminalitetsforebygging. Der er politirådet styringsnivået, en SLT-koordinator binder etatene sammen, og de som jobber tettest på ungdommen utgjør det utførende nivået.

Sekretariatet for konfliktrådene har det nasjonale fagansvaret for SLT og forvalter tilskuddsordningen – i 2025 på 20,1 millioner kroner. Slik henger det lille meklingsmøtet og den store samfunnsstrukturen sammen: Konfliktrådet er ikke bare et sted saker sendes til, men en del av det kriminalitetsforebyggende laget rundt politiet. Mer om dette i artikkelen om konfliktrådets samarbeidspartnere.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg be politiet sende saken min til konfliktrådet?

Ja. Både siktede og fornærmede kan si fra til politiet eller påtalemyndigheten om at de ønsker mekling – gjerne allerede i avhør. Det er påtalemyndigheten som beslutter overføring etter straffeprosessloven § 71a, men partenes ønske veier tungt, og begge må uansett samtykke før mekling settes i gang. Gjelder saken en henlagt anmeldelse eller en ren sivil konflikt, kan du melde den inn selv via ditt lokale konfliktråd.

Slipper jeg straff hvis saken overføres til konfliktrådet?

Som regel, ja – hvis du gjennomfører. Møter du til mekling og oppfyller avtalen, avsluttes straffesaken normalt uten tiltale, bot eller dom, og den vises ikke på ordinær politiattest. Men reaksjonen ligger i selve møtet: Du må se den du rammet i øynene og ta ansvar. Uteblir du eller bryter avtalen, går saken tilbake til påtalemyndigheten og kan ende med ordinær straff.

Hva er en bekymringssamtale, og er den frivillig?

Bekymringssamtalen er et forebyggende møte mellom politiet, en ungdom under 18 år og foreldrene, brukt når politiet ser tegn til en bekymringsfull utvikling. Med hjemmel i politiloven § 13 kan politiet pålegge ungdom og foresatte å møte – selve oppmøtet er altså ikke frivillig. Samtalen er likevel ingen straff og gir ingen anmerkning; målet er å stanse en utvikling før den blir en straffesak.

Er konfliktrådet en del av politiet?

Nei. Konfliktrådet er en selvstendig statlig etat under Justis- og beredskapsdepartementet, med egne ansatte og egne meklere – helt uavhengig av politiet. Meklerne er upartiske og skal ikke etterforske eller vurdere skyld. Forvekslingen oppstår gjerne fordi sakene ofte kommer fra politiet, og fordi forliksrådet – en helt annen ordning – har sekretariat hos politiet. Les mer i artikkelen «Slik er konfliktrådet organisert».