Hvilke saker behandler konfliktrådet?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Konfliktrådet mekler i alt fra slåsskamper og nasking til nabokrangler og mobbing – helt gratis. Men ikke alle konflikter egner seg for mekling. Her får du full oversikt over hvilke saker konfliktrådet behandler, hvilke som hører hjemme andre steder, og hvordan du melder inn din egen sak.

To veier inn: straffesak eller sivil sak

Alle saker i konfliktrådet kommer inn én av to veier. Straffesaker overføres av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 71a – det er altså politiet og påtalejuristene som avgjør om en straffesak skal tilbys mekling. Sivile saker kan derimot hvem som helst melde inn: privatpersoner, skoler, borettslag, arbeidsgivere og offentlige etater. Skillet er viktigere enn det høres ut, og vi har forklart det grundig i artikkelen om straffesak eller sivil sak.

Tallene fra årsrapporten for 2025 viser hvordan sakene fordeler seg. Konfliktrådet mottok 6 999 saker totalt. Av disse var 1 318 meklinger i straffesak overført fra påtalemyndigheten, 2 046 sivile saker som sprang ut av henlagte straffesaker, og 2 900 sivile saker meldt inn direkte av parter og etater. Med andre ord: godt over halvparten av sakene i konfliktrådet er sivile.

Uansett hvilken vei saken kommer inn, er kjernen den samme. Partene møtes ansikt til ansikt med en upartisk mekler, snakker ut om det som har skjedd, og forsøker å bli enige om en løsning begge kan leve med. Du kan lese i detalj om hvordan et meklingsmøte foregår i en egen artikkel.

Straffesakene: vold topper statistikken

Vold er den klart største sakskategorien i meklingssakene. I 2025 utgjorde vold 37 prosent av meklingssakene, og herav gjaldt 9 prosent vold i nære relasjoner. Deretter følger trusler med 15 prosent, tyveri med 15 prosent, skadeverk med 10 prosent, hensynsløs adferd med 9 prosent og økonomisk kriminalitet med 5 prosent.

Bak tallene skjuler det seg gjenkjennelige historier: en slåsskamp utenfor et utested mellom to som kjenner hverandre fra før, en ungdom som er tatt for nasking i en dagligvarebutikk, tagging på skoleveggen, gjentatte sjikanemeldinger på telefon, eller et mindre bedrageri mellom bekjente. Felles for sakene som overføres, er at påtalemyndigheten mener et møte mellom partene kan gjøre mer nytte enn en tradisjonell straffereaksjon.

For den som har gjort noe galt, kan mekling bety at saken gjøres opp uten dom. For den som ble rammet, kan møtet gi svar, en unnskyldning og ofte erstatning. Blir avtalen inngått og holdt, avsluttes straffesaken som hovedregel – og den vises da ikke på en ordinær politiattest.

De sivile sakene: konflikter du kan melde inn selv

De sivile sakene handler sjelden om lovbrudd, men om mennesker som er låst fast i en konflikt de ikke klarer å løse selv. De vanligste temaene er:

• Nabokonflikter – hekker og trær, støy, parkering, gjerder og brøyting.
• Familiekonflikter – arveoppgjør, gamle motsetninger mellom søsken, konflikter mellom generasjoner.
• Økonomiske konflikter – private lån som ikke betales tilbake, uenighet om regninger og oppgjør mellom bekjente.
• Mobbing og krenkelser – i skolegården, i nabolaget og på nett.

Alt er frivillig: en sivil sak kommer bare i gang hvis begge parter samtykker til å møtes. Til gjengjeld er terskelen lav – det koster ingenting, du trenger ikke advokat, og du trenger ikke kunne noen paragrafer for å melde inn en sak.

Oversikt: sakstyper med egne guider

Vi har skrevet egne, grundige artikler om de vanligste sakstypene. Tabellen viser hvor du finner dem:

Saker som ikke passer i konfliktrådet

Mekling er ikke svaret på alt. Noen konflikter bør løses andre steder:

• Rene pengekrav der motparten rett og slett nekter å betale, hører hjemme i forliksrådet, som kan avsi dom.
• Juridiske tvister som krever en rettslig avklaring – for eksempel hvor en eiendomsgrense faktisk går – må avgjøres av domstolene.
• Saker med stor maktubalanse, for eksempel gjentatt vold i nære relasjoner, krever særlig varsomhet. Et vanlig meklingsmøte kan da være direkte uegnet.
• Saker der en part ikke vil delta. Uten samtykke fra begge blir det ingen mekling – da må du vurdere andre veier.

Vi har samlet grensetilfellene og alternativene i artikkelen Når passer ikke konfliktrådet?

Egnethetsvurderingen: hvem avgjør om saken passer?

At en sak er meldt inn, betyr ikke automatisk at det blir mekling. Konfliktrådet vurderer hver sak konkret: Er konflikten egnet for dialog? Er partene i stand til å møtes? Trengs det et tilrettelagt opplegg, støttepersoner eller flere formøter? Grunnkravene følger av konfliktrådsloven – informert samtykke fra partene (§ 11) og som hovedregel personlig oppmøte (§ 12). For mindreårige er det vergen som samtykker til mekling.

I straffesaker ligger selve beslutningen om å overføre saken alltid hos påtalemyndigheten, mens konfliktrådet vurderer hvordan møtet best kan gjennomføres. For ungdomsreaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble samtykkekravet fra 1. september 2024 erstattet av en egnethetsvurdering, der ungdommens medvirkningsrett og klageadgang er beholdt.

Slik melder du inn en sak

Å melde inn en sivil sak er enkelt og gratis. Du kontakter konfliktrådet i ditt distrikt, beskriver konflikten kort, og konfliktrådet tar deretter kontakt med motparten og spør om de vil møtes. Fremgangsmåten har vi beskrevet steg for steg i artikkelen om veien inn til konfliktrådet, og du finner telefonnumre og adresser i oversikten over landets tolv konfliktråd. Telefontiden er hverdager 09–15 i alle distrikter. Husk å ikke sende sensitive opplysninger på e-post – ta heller en telefon.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å bruke konfliktrådet?

Nei. Konfliktrådet er en statlig meklingstjeneste, og tilbudet er gratis i hele landet – uansett om saken er en straffesak eller en sivil konflikt. Du betaler verken gebyr, timepris eller noe for selve avtalen. Trenger du advokat, må du derimot dekke det selv, men de aller fleste klarer seg fint uten i konfliktrådet.

Kan jeg melde inn en sak selv om motparten ikke vil møte?

Du kan alltid melde inn saken, og konfliktrådet tar da kontakt med motparten og forklarer hva mekling innebærer. Mange sier ja når de får en nøytral henvendelse. Men mekling er frivillig: sier motparten nei, blir det ikke noe møte, og du må vurdere andre løsninger – for eksempel forliksrådet hvis saken gjelder et pengekrav.

Kommer saken på rullebladet mitt?

En straffesak som overføres til mekling og gjennomføres med godkjent avtale, avsluttes som hovedregel og vises ikke på en ordinær politiattest. Det er en av de viktigste grunnene til at mange unge førstegangslovbrytere får tilbud om konfliktråd i stedet for bøter eller betinget fengsel.

Hvor lang tid tar det før saken kommer opp?

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i konfliktrådet var 34 dager i 2025. Det er raskt sammenlignet med domstolene, der en sivil sak fort tar mange måneder. Hvor lang tid akkurat din sak tar, avhenger blant annet av hvor raskt motparten svarer og hvor mye tilrettelegging møtet krever.