Hvem er meklerne?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Den som leder meklingsmøtet ditt, er verken dommer, advokat eller politi. Konfliktrådets 407 meklere er helt vanlige innbyggere – lærere, håndverkere, pensjonister, studenter – med grundig opplæring i å lede vanskelige samtaler. Her er alt du bør vite om hvem de er, og hva de gjør.

Vanlige innbyggere – ikke jurister

Konfliktrådsmodellen bygger på en enkel, men radikal idé: konflikter tilhører menneskene som står i dem, ikke ekspertene. Derfor er mekleren i konfliktrådet bevisst en lekperson, ikke en jurist eller profesjonell behandler. Tanken stammer fra kriminologen Nils Christie, som i artikkelen «Konflikt som eiendom» fra 1977 advarte mot at advokater og dommere «stjeler» konfliktene fra folk. Det første forsøksprosjektet i Lier i 1981 satte ideen ut i livet, og prinsippet har fulgt konfliktrådet siden – les gjerne mer i artikkelen om konfliktrådets historie.

At mekleren ikke er jurist, er altså ikke en spareløsning – det er selve poenget. Mekleren skal ikke dømme, ikke avgjøre hvem som har rett, og ikke gi juridiske råd. Mekleren skal legge til rette for at partene selv snakker sammen og selv finner en løsning. Det er dette som skiller mekling i konfliktrådet fra en rettssak, og det er kjernen i det som kalles gjenopprettende prosess.

Ved utgangen av 2025 hadde konfliktrådet 407 meklere fordelt over hele landet, mens etaten selv bare hadde 162 ansatte. Det er med andre ord meklerne som utfører mesteparten av det synlige arbeidet i konfliktrådet.

Oppnevnes for fire år – med bred representasjon

Meklervervet er regulert i konfliktrådsloven § 4. Der står tre viktige prinsipper:

• Frivillig verv: Mekler er ikke en stilling, men et verv du oppnevnes til – omtrent som meddommer eller forliksrådsmedlem.
• Fire år av gangen: Meklere oppnevnes for en periode på fire år, med mulighet for gjenoppnevning.
• Bred representasjon: Meklerkorpset skal speile befolkningen i alder, kjønn, bakgrunn og livserfaring.

Meklerne oppnevnes for kommunene, slik at det finnes meklere med lokalkunnskap i hele landet – ikke bare i byene der konfliktrådene har kontor. Det betyr at mekleren du møter, ofte kjenner lokalsamfunnet ditt, men aldri skal kjenne deg personlig. Ønsker du selv å bli mekler, rekrutterer konfliktrådene jevnlig nye – fremgangsmåten finner du i artikkelen om jobb i konfliktrådet.

Opplæring i meklingsmetodikk

Selv om meklerne er lekfolk, er de ikke amatører i samtaleledelse. Nye meklere får opplæring i konfliktrådets meklingsmetodikk før de settes på egne saker, og de følges opp faglig av konfliktrådet i sitt distrikt underveis i vervet. Opplæringen handler blant annet om å strukturere et meklingsmøte, stille åpne spørsmål, håndtere sterke følelser og sørge for at begge parter kommer til orde – ferdigheter som er beskrevet nærmere i artikkelen om arbeidsmetodene i konfliktrådet.

I mer alvorlige saker, for eksempel vold i nære relasjoner, brukes formen tilrettelagt møte med grundigere forberedelser. Slike saker settes til meklere med erfaring, og det er vanlig at to meklere deler på oppgaven. Konfliktrådet vurderer alltid hvilken mekler – og hvor mange – som passer til den enkelte saken.

Upartiskhet og habilitet

Meklerens viktigste kapital er tillit fra begge parter. Derfor gjelder strenge krav til upartiskhet: mekleren skal ikke ta parti, ikke mene noe om hvem som har skylden, og ikke presse frem et bestemt resultat. Mekleren er der for prosessen, ikke for utfallet.

I tillegg kommer habilitetsreglene. En mekler som kjenner en av partene, har en egeninteresse i saken eller av andre grunner kan trekkes i tvil, skal ikke ha saken. Da settes det inn en annen mekler. Opplever du likevel at mekleren virker forutinntatt, kan du si fra til konfliktrådet i ditt distrikt – bruk gjerne oversikten over alle konfliktrådene for å finne kontaktinfo.

Meklere har også lovpålagt taushetsplikt etter konfliktrådsloven § 9, på linje med de ansatte. Det mekleren får vite i møtet, blir hos mekleren – å bryte taushetsplikten er straffbart. Husk samtidig at partene som hovedregel ikke har taushetsplikt overfor hverandre.

Godtgjøres per sak – et verv, ikke en jobb

Meklerne er ikke ansatt og mottar ikke lønn. De godtgjøres per sak de mekler i. For de fleste er vervet noe de gjør ved siden av jobb eller studier, gjerne med noen saker i måneden. Det holder meklerkorpset forankret i vanlige folks hverdag – mekleren som møter deg en tirsdagskveld på et kommunehus, har som regel selv vært på jobb samme dag.

Ordningen har også en prinsipiell side: fordi ingen lever av å mekle, har mekleren ingen økonomisk interesse i at saken din blir stor, langvarig eller komplisert. Sammen med gratisprinsippet – som du kan lese mer om i hva koster konfliktrådet? – gjør det konfliktrådet til et av de mest tilgjengelige konfliktløsningstilbudene i landet.

Hva en god mekler gjør i møtet

Hva kan du så forvente av mekleren når du sitter i møtet? En god mekler:

1. Skaper trygge rammer. Mekleren ønsker velkommen, forklarer spillereglene og minner om at møtet er frivillig – du kan trekke deg, også underveis.
2. Gir begge parter ordet. Hver part får fortelle sin versjon uten å bli avbrutt. Mekleren passer tiden og sørger for balanse.
3. Stiller spørsmål – ikke stiller diagnoser. «Hva tenkte du da det skjedde?» og «Hva trenger du for å legge dette bak deg?» er meklerens verktøy. Mekleren konkluderer ikke.
4. Tåler stillhet og sterke følelser. Gråt, sinne og pauser er normalt i en konflikt. Mekleren lar det få plass uten å miste styringen på møtet.
5. Hjelper partene mot en avtale. Blir dere enige, hjelper mekleren dere med å formulere en tydelig, realistisk avtale – men innholdet bestemmer dere selv.

Ofte stilte spørsmål

Er meklerne i konfliktrådet jurister?

Nei, som hovedregel ikke. Meklerne er vanlige innbyggere fra alle yrker og aldersgrupper, oppnevnt til et frivillig verv for fire år av gangen. Noen kan tilfeldigvis ha juridisk bakgrunn, men det er verken et krav eller et mål – mekleren skal lede samtalen, ikke gi juridiske råd eller avgjøre skyld. Trenger du juridisk bistand, må du søke det andre steder, for eksempel hos advokat.

Kan jeg ønske meg en bestemt mekler?

Det er konfliktrådet som setter mekler på saken, blant annet ut fra habilitet, erfaring og sakstype. Du kan ikke velge mekler fritt, men du kan si fra om behov – for eksempel hvis du ønsker to meklere, eller hvis den oppsatte mekleren kjenner en av partene. Er mekleren inhabil, skal vedkommende uansett byttes ut. Ta kontakt med konfliktrådet i ditt distrikt så tidlig som mulig.

Har mekleren taushetsplikt?

Ja. Meklere og ansatte i konfliktrådet har lovpålagt taushetsplikt etter konfliktrådsloven § 9, og brudd er straffbart. Det du forteller i møtet, kan mekleren ikke bringe videre. Vær samtidig klar over at motparten og eventuelle støttepersoner som hovedregel ikke har taushetsplikt – det du sier, kan altså bli gjenfortalt av dem. Les mer i artikkelen om taushetsplikt i konfliktrådet.

Får mekleren betalt?

Mekleren mottar en godtgjørelse per sak, men har ikke lønn og er ikke ansatt i konfliktrådet. Vervet er frivillig og gjøres ved siden av ordinær jobb eller studier. For partene er meklingen uansett helt gratis – godtgjørelsen dekkes av staten, ikke av dem som møter til mekling.