Nasking og butikktyveri

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En sjokolade i lomma, en leppestift i sekken – og plutselig står en vekter der. Nasking er den klassiske konfliktrådssaken, særlig for unge som blir tatt for første gang. Her får du vite hva som skjer fra politiet kobles inn til saken er gjort opp, hva en typisk avtale inneholder, og hva det hele betyr for politiattesten.

Den klassiske konfliktrådssaken

Tyveri utgjorde 15 prosent av meklingssakene i konfliktrådet i 2025, og nasking fra butikk står for en stor del av dem. Det er lett å forstå hvorfor akkurat disse sakene egner seg for mekling: hendelsen er oversiktlig, skaden lar seg gjøre opp, og gjerningspersonen er ofte ung og har aldri vært i kontakt med politiet før.

For en tenåring som blir tatt for nasking, står mye på spill – ikke fordi straffen ville blitt streng, men fordi en anmerkning i registrene kan skygge for jobb og studier senere. Samtidig sitter butikken igjen med et reelt tap og ansatte som er lei av svinn. Et meklingsmøte lar begge parter få noe: butikken får oppgjør og en forklaring, ungdommen får gjort opp for seg og lagt saken bak seg. Det er gjenopprettende prosess i sin enkleste form. Vil du ha det store bildet av hva som skjer fra pågripelsen i butikken til et eventuelt forelegg eller en anmeldelse, gir denne oversikten over hva som skjer hvis du blir tatt for nasking på butikken en grei innføring.

Hva skjer når politiet tar en ungdom for nasking?

Butikker og vektere anmelder som regel nasking, også når beløpet er lite. Deretter skjer gjerne dette:

1. Politiet oppretter sak og snakker med ungdommen. Foreldrene varsles når ungdommen er under 18 år.
2. Politiet kan innkalle ungdom og foreldre til en bekymringssamtale – en alvorsprat som skal stoppe utviklingen tidlig. Den kan pålegges også når ungdommen er under den kriminelle lavalderen.
3. Påtalemyndigheten vurderer saken. For unge førstegangslovbrytere er overføring til konfliktrådet ofte den foretrukne reaksjonen, med hjemmel i straffeprosessloven § 71a. Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2025 gir retningslinjene for når saker skal overføres.
4. Konfliktrådet tar kontakt, forbereder begge parter og kaller inn til meklingsmøte – i snitt tok saksbehandlingen 34 dager i 2025.

Merk at det alltid er påtalemyndigheten, ikke ungdommen eller butikken, som beslutter om en straffesak skal overføres til konfliktrådet. Hvordan saker ellers finner veien inn, kan du lese om i artikkelen om veien inn til konfliktrådet.

Møtet med butikkeieren eller vekteren

Selve møtet ledes av en upartisk mekler, og fra butikken stiller gjerne butikksjefen, en ansatt eller vekteren som pågrep ungdommen. Mange ungdommer beskriver dette som det skumleste de har gjort – og etterpå som det som gjorde størst inntrykk. Å se den man har stjålet fra i øynene er noe helt annet enn å motta et brev i posten.

Butikksjefen forteller kanskje hva svinn faktisk betyr for en liten butikk, og hvordan de ansatte opplever stadige tyverier. Ungdommen får forklare hva som skjedde og hvorfor – gruppepress, spenning, en dum innskytelse – og får mulighet til å be om unnskyldning. Mekleren sørger for at samtalen er trygg og at begge kommer til orde. Er du usikker på hva som venter deg, har vi beskrevet hele meklingsmøtet steg for steg, og du finner råd i artikkelen om å forberede seg til møtet.

Den typiske avtalen

Møtet ender som regel med en skriftlig avtale. I naskingssaker er den ofte enkel:

• Unnskyldning – muntlig i møtet, noen ganger også skriftlig.
• Økonomisk oppgjør – varen betales, eller tapet erstattes med et avtalt beløp og en betalingsfrist.
• Arbeid – i noen saker avtales det at ungdommen utfører noen timers arbeid i stedet for eller i tillegg til betaling.
• Andre punkter – for eksempel at ungdommen holder seg unna butikken i en avtalt periode.

Avtalen skal være noe begge parter kan stå for, og den skal være mulig å oppfylle – en fjortenåring uten inntekt kan ikke love bort tusenlapper. Partene kan gå fra avtalen ved å melde fra til konfliktrådet innen én uke. Les mer om form og innhold i artikkelen om avtalen i konfliktrådet.

Hva skjer med saken etterpå?

Her kommer det viktigste for mange: Når meklingen er gjennomført og avtalen oppfylt, blir straffesaken som hovedregel avsluttet. Saken vises da ikke på en ordinær politiattest – den attesten de fleste arbeidsgivere ber om. Ungdommen slipper altså å dra med seg en anmerkning inn i voksenlivet.

Brytes avtalen, kan saken derimot gå tilbake til påtalemyndigheten, som vurderer andre reaksjoner. Det lønner seg med andre ord å strekke seg for å holde det man har lovet.

Under og over 15 år – hva er forskjellen?

Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år, og det gir to ganske ulike løp:

• Under 15 år: Barnet kan ikke straffes. Men saken kan likevel overføres til konfliktrådet som sivil sak, og politiet kan pålegge en bekymringssamtale. Møtet med butikken kan gjennomføres på samme måte – og gjør ofte like sterkt inntrykk. Les mer i artikkelen om når barn under 15 år gjør noe straffbart.
• Over 15 år: Ungdommen er strafferettslig ansvarlig. Da er konfliktråd en formell strafferettslig avgjørelse besluttet av påtalemyndigheten – og gjennomført mekling avslutter som hovedregel saken. Ved gjentakelse eller mer alvorlige forhold kan påtalemyndigheten i stedet vurdere ungdomsoppfølging, som er en tettere reaksjon over tid.

Foreldrenes rolle

Foreldre er tett på i naskingssaker. Er ungdommen under 18 år, er det vergen – normalt foreldrene – som samtykker til mekling etter konfliktrådsloven § 11, og foreldre deltar ofte i selve møtet. Den vanskeligste jobben skjer likevel hjemme: å være støttende uten å bagatellisere, og la ungdommen selv svare for seg i møtet. Meklere flest er tydelige på dette – det er ungdommen som skal gjøre opp, ikke mamma eller pappa. Flere råd finner du i artikkelen om foreldrenes rolle i konfliktrådet.

Husk også at motparten ikke har taushetsplikt om det som sies i møtet. Det er sjelden et problem i naskingssaker, men verdt å vite på forhånd.

Ofte stilte spørsmål

Kommer nasking på rullebladet?

En naskingssak som overføres til konfliktrådet og gjennomføres med oppfylt avtale, avsluttes som hovedregel og vises ikke på en ordinær politiattest. Saken kan likevel være registrert i politiets interne registre og synes på mer omfattende attester. For de aller fleste formål – jobb, studier, verv – er en gjennomført konfliktrådssak derfor langt gunstigere enn bot eller dom.

Må ungdommen møte butikkeieren personlig?

Hovedregelen etter konfliktrådsloven § 12 er personlig oppmøte – og det personlige møtet er selve poenget med mekling. Butikken stiller med den de ønsker, ofte butikksjef eller vekter. I spesielle tilfeller kan konfliktrådet legge til rette for indirekte mekling, der mekleren går mellom partene, men i naskingssaker gjennomføres møtet nesten alltid ansikt til ansikt.

Hva skjer hvis butikken sier nei til mekling?

Mekling krever samtykke fra begge parter. Sier butikken nei, går saken tilbake til påtalemyndigheten, som velger en annen reaksjon – for eksempel påtaleunnlatelse eller bot, avhengig av alder og alvor. De fleste butikkjeder stiller imidlertid gjerne i konfliktrådet, både av hensyn til ungdommen og fordi de får et reelt oppgjør.

Kan voksne også få naskingssaker i konfliktrådet?

Ja. Konfliktrådet er ikke bare for ungdom, og påtalemyndigheten kan overføre saker med voksne gjerningspersoner når saken egner seg. I praksis er det likevel unge førstegangslovbrytere som oftest får tilbudet – hos voksne med flere forhold bak seg velger påtalemyndigheten gjerne andre reaksjoner.