Hvem har taushetsplikt i konfliktrådet?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Mange tror at «alt som sies i konfliktrådet, blir i konfliktrådet». Det stemmer bare halvveis. Mekleren og de ansatte har streng, lovpålagt taushetsplikt – men motparten din og støttepersonene har det som hovedregel ikke. Den forskjellen bør du kjenne før du setter deg ved bordet.

Taushetsplikten står i konfliktrådsloven § 9

Reglene om taushetsplikt i konfliktrådet finner du i konfliktrådsloven § 9. Bestemmelsen viser til forvaltningslovens alminnelige taushetspliktregler (§§ 13 flg.) og gjør dem gjeldende for alle som gjør tjeneste for konfliktrådet. Kort sagt: opplysninger om dine personlige forhold som kommer frem i en sak, skal ikke videre.

Men – og dette er hele poenget med denne artikkelen – taushetsplikten gjelder bare dem som arbeider eller gjør tjeneste for konfliktrådet. Den gjelder ikke partene selv. Loven pålegger altså mekleren taushet om det du sier, men den pålegger ikke motparten din det samme. Det er en villet ordning: konfliktrådet er ingen lukket rettssal, men en samtale mellom frie mennesker som selv eier konflikten sin.

Meklere og ansatte: streng og straffbar taushetsplikt

For meklerne og de ansatte er taushetsplikten alvorlig ment. Å bryte den er straffbart. Det gjelder både under saken og etterpå – også etter at mekleren har sluttet i vervet. I praksis betyr det:

• Mekleren kan ikke fortelle naboer, kolleger eller familie om saken din – heller ikke i anonymisert sladreform i et lite lokalsamfunn der «alle skjønner hvem det er».
• De ansatte som forbereder saken, har samme taushetsplikt som mekleren.
• Taushetsplikten gjelder som utgangspunkt også overfor andre offentlige organer, men forvaltningsloven åpner for enkelte snevre unntak – for eksempel der andre regler pålegger eller tillater deling.

Du kan altså trygt være ærlig overfor mekleren. Det er nettopp denne tryggheten som gjør at et meklingsmøte ofte får frem ting en rettssak aldri ville fått frem.

Partene har som hovedregel ikke taushetsplikt

Så til den andre halvparten av bildet. Verken du, motparten eller støttepersonene dere har med, er som hovedregel pålagt taushetsplikt ved lov. Det motparten hører deg si i møtet, kan vedkommende i prinsippet gjenfortelle – til venner, til familie, i verste fall på sosiale medier.

Betyr det at du bør holde kortene tett til brystet? Nei – da mister meklingen sin verdi. Men det betyr at du bør skille mellom å være ærlig om følelser og opplevelser, og å utlevere sensitive detaljer som ikke trengs for å løse konflikten. En god mekler hjelper dere med å holde samtalen på det som er relevant. Mange velger også å ta opp fortrolighet som et eget punkt i møtet: partene kan bli enige om at innholdet i samtalen skal bli mellom dem, og til og med skrive det inn i avtalen. En slik enighet bygger på tillit – den er vanskelig å håndheve rettslig – men den setter en tydelig felles forventning.

Hva betyr det i praksis?

La oss gjøre det konkret med tre typiske situasjoner:

Nabokonflikten: Du innrømmer i møtet at du «kanskje overreagerte» da du kastet naboens grillmøbler over gjerdet. Mekleren tier om det for alltid. Naboen kan derimot fortelle hele borettslaget. Tenk gjennom hva du formulerer som innrømmelse, og hva du formulerer som vilje til å finne en løsning.

Straffesaken: En ungdom møter den fornærmede etter et innbrudd og forklarer hvordan alt skjedde. Mekleren og konfliktrådet bringer ikke detaljene videre. Men den fornærmede har ikke taushetsplikt om det som ble sagt. Hvordan saken i det hele tatt kom til konfliktrådet, kan du lese om i slik kommer saken til konfliktrådet.

Familiekonflikten: I saker med mange støttepersoner – for eksempel et stormøte – sitter det gjerne mange rundt bordet uten lovpålagt taushetsplikt. Da er det ekstra lurt å avklare fortrolighet i starten av møtet. Mekleren pleier å ta opp nettopp dette.

Kan opplysninger brukes i en senere rettssak?

Dette er spørsmålet flest lurer på, særlig i straffesaker. Utgangspunktene er slik:

Meklingen i konfliktrådet er frivillig og bygger på samtykke fra begge parter. Blir det ikke enighet, eller trekker en part seg, går straffesaken tilbake til påtalemyndigheten, som avgjør hva som videre skjer. Konfliktrådets folk har fortsatt taushetsplikt – mekleren blir ikke noe «vitne» for politiet om hva du sa i møtet.

Men fordi partene ikke har taushetsplikt, kan du ikke utelukke at motparten gjenforteller noe fra møtet senere, heller ikke i en rettslig sammenheng. Hvilken vekt slike gjengivelser eventuelt får, avhenger av den konkrete saken, og her bør du søke konkret rådgivning hvis mye står på spill – se artikkelen trenger du advokat?. Den praktiske hovedregelen er uansett enkel og robust: si det du trenger å si for å løse konflikten, men ikke mer enn du kan stå for i alle sammenhenger.

Husk også den positive siden: en gjennomført mekling i en straffesak betyr som regel at saken avsluttes, og den vises ikke på ordinær politiattest. For mange er det nettopp derfor konfliktrådet er et godt alternativ – les mer i straffesak eller sivil sak?.

Forsiktighetsråd før møtet

• Tenk gjennom på forhånd hva du vil fortelle, og hva som ikke trengs for å løse saken – artikkelen om å forberede seg til meklingsmøtet gir en full sjekkliste.
• Ta opp fortrolighet i starten av møtet, og be gjerne om at det føres inn i avtalen hvis det er viktig for deg.
• Velg støttepersoner du stoler på – de har ikke lovpålagt taushetsplikt.
• Ikke send sensitive opplysninger til konfliktrådet på e-post; ring heller i telefontiden.
• Er du i tvil om hva du bør si i en alvorlig straffesak, søk juridisk råd før møtet.

Ofte stilte spørsmål

Har mekleren taushetsplikt?

Ja. Meklere og alle som gjør tjeneste for konfliktrådet, har lovpålagt taushetsplikt etter konfliktrådsloven § 9, som viser til forvaltningslovens regler. Taushetsplikten gjelder både under og etter saken, og brudd er straffbart. Du kan derfor snakke åpent med mekleren uten frykt for at opplysningene spres fra konfliktrådets side.

Kan motparten fortelle andre hva jeg sa i meklingen?

Ja, som hovedregel. Partene og støttepersonene er ikke pålagt taushetsplikt ved lov, så det du sier i møtet, kan i prinsippet bli gjenfortalt. Dere kan avtale fortrolighet dere imellom – gjerne som et punkt i selve avtalen – men en slik enighet bygger mest på tillit. Tommelfingerregel: ikke si noe i møtet du ikke tåler at kommer ut.

Kan det jeg sier i konfliktrådet, brukes mot meg i retten?

Konfliktrådets meklere og ansatte har taushetsplikt og bringer ikke innholdet videre. Men motparten har som hovedregel ikke taushetsplikt og kan gjenfortelle det som ble sagt, også senere. Hvis meklingen ikke fører frem i en straffesak, går saken tilbake til påtalemyndigheten. Står mye på spill, bør du vurdere juridisk rådgivning før du bestemmer deg for hva du vil si i møtet.

Har støttepersonen min taushetsplikt?

Nei, ikke etter loven. Støttepersoner er der for din trygghet, men de omfattes ikke av taushetsplikten i konfliktrådsloven § 9, som bare gjelder meklere og ansatte. Velg derfor en støtteperson du stoler helt på, og avklar gjerne i starten av møtet at alle rundt bordet skal behandle innholdet fortrolig.