Konfliktrådets samarbeidspartnere

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Konfliktrådet løser ingen saker alene. Politiet sender sakene, kriminalomsorgen utreder, kommunene stiller opp rundt ungdommene, og domstolene idømmer ungdomsstraff. Her får du oversikten over hvem konfliktrådet samarbeider med – og hvordan samspillet fungerer rundt en konkret sak.

Politiet og påtalemyndigheten: døråpneren

Ingen samarbeidspartner er viktigere enn politiet og påtalemyndigheten. I straffesaker er det påtalemyndigheten som beslutter om en sak skal overføres til mekling i konfliktrådet – hjemmelen står i straffeprosessloven § 71a. Uten denne kanalen ville konfliktrådet knapt fått straffesaker: i 2025 kom 1 318 meklingssaker i straffesak fra påtalemyndigheten, i tillegg til 2 046 sivile saker som sprang ut av henlagte straffesaker.

Hvilke saker som egner seg, styres av Riksadvokatens retningslinjer – gjeldende er rundskriv nr. 3/2025 fra desember 2025. Grovt sagt vurderer påtalemyndigheten sakens alvor, partenes samtykke og om gjenopprettende prosess er en egnet reaksjon. Blir meklingen gjennomført og avtalen holdt, er saken som regel avsluttet – og den vises ikke på ordinær politiattest. Hele denne veien er beskrevet i slik kommer saken til konfliktrådet og i artikkelen om politiet og konfliktrådet.

Samarbeidet er også praktisk innrettet: siden 2019 følger konfliktrådets tolv distrikter politidistriktsinndelingen, slik at hvert konfliktråd har «sitt» politidistrikt å forholde seg til, med samme geografiske grenser på begge sider av samarbeidet.

Kriminalomsorgen: utredning og oppfølging

Kriminalomsorgen er en sentral partner i ungdomssakene. Før reaksjon velges for en mindreårig, gjennomføres gjerne en personundersøkelse for mindreårige (PUM), som kartlegger ungdommens livssituasjon og hjelpebehov – et viktig grunnlag når påtalemyndigheten eller domstolen skal vurdere om ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff er riktig reaksjon for den unge.

Under selve gjennomføringen deltar kriminalomsorgen i oppfølgingsteamet rundt ungdommen, sammen med andre instanser som skole, barnevern og politi. Etter lovendringene som trådte i kraft i 2024, kan ungdomsstraff dessuten kombineres med inntil seks måneders ubetinget fengsel – enda et punkt der konfliktrådets og kriminalomsorgens løp må henge sammen.

Kommunene: SLT, barnevern og skole

Skal en ungdomsplan virke, må hjelpen finnes der ungdommen bor. Derfor er kommunene konfliktrådets viktigste partner på det forebyggende planet:

• SLT-modellen: Rundt 200 kommuner samordner sitt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT. Sekretariatet for konfliktrådene har det nasjonale fagansvaret og forvalter tilskuddsordningen – 20,1 millioner kroner i 2025.
• Barneverntjenesten: deltar ofte i oppfølgingsteam og stormøter, og er sentral når barn under 15 år – altså under kriminell lavalder – har gjort noe straffbart.
• Skolen: både som arena for konflikter som mekles, og som fast deltaker i planene rundt ungdom under straffegjennomføring.
• Meklerne oppnevnes for kommunene: selve meklerkorpset er organisert kommunevis, slik at lokalkunnskapen alltid er på plass – les mer i hvem er meklerne?

Domstolene: ungdomsstraff idømmes av retten

Etter lovendringen som trådte i kraft 1. september 2024, gjelder et tosporssystem for ungdomsreaksjonene: ungdomsstraff kan bare idømmes av domstolen, mens ungdomsoppfølging besluttes av påtalemyndigheten. Domstolene er dermed blitt en enda tydeligere samarbeidspartner – retten avsier dommen, mens konfliktrådet gjennomfører straffen gjennom ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgingsteam ledet av en ungdomskoordinator.

Tallene viser hvor mye dette sporet har vokst: antall ungdomsstraffer økte fra 58 i 2023 til 218 i 2025. Samspillet går også andre veien – bryter ungdommen vilkårene, kan saken bringes tilbake til domstolen. Ellers møtes konfliktrådet og domstolene sjelden i samme sak: mekling er et alternativ til domstolsbehandling, ikke en del av den.

Gjenopptakelseskommisjonen og andre naboer i systemet

Mindre kjent er det at Sekretariatet for konfliktrådene også har rent administrative fellesoppgaver i justissektoren: Sfk fører blant annet lønn og regnskap for Gjenopptakelseskommisjonen – kommisjonen som vurderer begjæringer om gjenåpning av straffesaker. Det er et praktisk samarbeid mellom to små virksomheter, ikke et faglig; kommisjonen er helt uavhengig i sine avgjørelser.

Sekretariatet har dessuten nasjonale oppgaver innen forebygging av radikalisering og vold i nære relasjoner, som setter etaten i kontakt med et bredt nettverk av departementer, direktorater og frivillige organisasjoner. Og for ordens skyld: forliksrådet er ikke en samarbeidspartner, men en helt annen institusjon – Norges laveste domstol for pengekrav. Blander du de to, er du ikke alene; les konfliktråd eller forliksråd? for det fulle skillet.

Slik ser samspillet ut rundt én sak

Sett fra en ungdomssak kan hele nettverket tre i aksjon omtrent slik:

1. Politiet etterforsker et ran begått av en 16-åring og oversender saken til påtalemyndigheten.
2. Kriminalomsorgen gjennomfører personundersøkelse som belyser ungdommens situasjon og egnethet for en ungdomsreaksjon.
3. Domstolen idømmer ungdomsstraff, og saken overføres konfliktrådet innen én uke.
4. Konfliktrådets ungdomskoordinator holder ungdomsstormøte og utarbeider en ungdomsplan.
5. Oppfølgingsteamet – med skole, barnevern, politi og kriminalomsorg – følger ungdommen gjennom hele gjennomføringstiden, som for ungdomsstraff er 120 dager til 2 år, i særlige tilfeller inntil 3 år.
6. Ved fullføring avsluttes saken; ved alvorlige brudd kan den gå tilbake til domstolen.

Ofte stilte spørsmål

Hvem bestemmer om en straffesak skal til konfliktrådet?

Påtalemyndigheten. Hjemmelen er straffeprosessloven § 71a, og Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2025 gir retningslinjene for hvilke saker som egner seg. Begge parter må samtykke til mekling. Du kan selv si fra til politiet at du ønsker saken til konfliktrådet, men avgjørelsen ligger hos påtalemyndigheten. Sivile saker kan du derimot melde inn direkte selv.

Er konfliktrådet en del av politiet?

Nei. Konfliktrådet er en egen statlig etat under Justis- og beredskapsdepartementet, uavhengig av politiet. Men de samarbeider tett: politidistriktene og konfliktrådsdistriktene følger samme inndeling, og påtalemyndigheten er den største enkeltkilden til saker. Mekleren du møter, er verken politi eller jurist, og konfliktrådet rapporterer ikke innholdet i samtalene tilbake til politiet.

Hva er et oppfølgingsteam?

Et oppfølgingsteam er gruppen som følger en ungdom gjennom ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Teamet ledes av konfliktrådets ungdomskoordinator og settes sammen ut fra ungdommens behov – typisk med foreldre, skole, barneverntjeneste, politi og kriminalomsorg. Teamet følger opp ungdomsplanen, som kan omfatte alt fra erstatning og skolegang til rusforbud og innetider.

Hva har konfliktrådet med Gjenopptakelseskommisjonen å gjøre?

Bare administrativt. Sekretariatet for konfliktrådene fører lønn og regnskap for Gjenopptakelseskommisjonen, som er et praktisk fellesskap mellom to små virksomheter i justissektoren. Kommisjonen behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker og er helt uavhengig i sitt faglige arbeid – konfliktrådet har ingen rolle i de vurderingene.