Frivillighet og samtykke

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Ingen kan tvinges inn i et meklingsmøte. Frivillighet er selve grunnprinsippet i konfliktrådet: Alle parter må samtykke før en sak behandles, og samtykket kan trekkes tilbake når som helst. Her forklarer vi hva informert samtykke innebærer, hva som skjer med straffesaken hvis du sier nei – og det viktige unntaket som kom for ungdomsreaksjonene i 2024.

Frivillighet – grunnprinsippet i konfliktrådet

Konfliktrådets metode bygger på en enkel innsikt: Dialog reparerer bare når begge parter faktisk vil snakke sammen. En fornærmet som er presset inn i et rom med gjerningspersonen, får ikke oppreisning. En påklaget som beklager fordi noen har krevd det, mener det sjelden. Derfor er frivillighet ikke et hyggelig tillegg, men bærebjelken i hele ordningen.

Frivilligheten gjelder alle sakstyper – både straffesaker som politiet overfører, og sivile konflikter partene selv melder inn – og den gjelder gjennom hele prosessen: Ingen har møteplikt, ingen plikter å bli sittende, og ingen plikter å inngå avtale. Selv etter at en avtale er signert, gir angrefristen på én uke en siste mulighet til å trekke seg.

Alle parter må samtykke – konfliktrådsloven § 11

Kravet om samtykke er lovfestet i konfliktrådsloven § 11: Saken kan bare behandles i konfliktrådet hvis alle parter samtykker. Det holder altså ikke at den ene ønsker mekling aldri så mye – sier motparten nei, blir det ikke noe møte.

Dette gjelder begge veier. En fornærmet kan avslå å møte den som har utsatt ham eller henne for noe. Og en påklaget kan avslå å møte fornærmede – for eksempel fordi vedkommende ikke erkjenner det saken gjelder. Hvordan saker i det hele tatt kommer til konfliktrådet, kan du lese om i artikkelen om veien inn til konfliktrådet.

Hva betyr informert samtykke?

Loven krever ikke bare et ja – den krever et informert ja. Du skal vite hva du sier ja til før du bestemmer deg. I praksis betyr det at konfliktrådet skal forklare deg:

• hva et meklingsmøte er, og hvordan det foregår
• at mekleren er upartisk og ikke dømmer i saken
• at målet er en frivillig avtale – og at du ikke plikter å inngå noen
• at du kan trekke samtykket når som helst
• hva utfallet betyr, blant annet for en eventuell straffesak

Still gjerne spørsmål i forsamtalen til du føler at du forstår prosessen. Et samtykke du gir på sviktende grunnlag, er verken du eller motparten tjent med.

Mindreårige og verger

Er en part under 18 år, er det vergene – som regel foreldrene – som samtykker til konfliktrådsbehandling på barnets vegne. I praksis legges det stor vekt på hva ungdommen selv vil: Et meklingsmøte med en fjortenåring som er tvunget dit av foreldrene sine, fungerer dårlig for alle.

Husk også at barn under 15 år er under den kriminelle lavalderen og ikke kan straffes. Men saken kan likevel overføres til konfliktrådet, slik at barnet får gjøre opp for seg og fornærmede får en løsning. Les mer i artikkelen om når barn under 15 år gjør noe straffbart.

Du kan trekke samtykket når som helst

Et samtykke er ikke en kontrakt du er fanget av. Du kan ombestemme deg:

• Før møtet: Gi beskjed til konfliktrådet, så avlyses meklingen.
• Under møtet: Du kan avbryte og forlate møtet. Ingen kan pålegge deg å fortsette en samtale du ikke vil ha.
• Etter avtale: Selv en signert avtale kan du gå fra, ved å melde fra til konfliktrådet innen én ukes angrefrist. Detaljene står i artikkelen om avtalen i konfliktrådet.

At døren alltid står åpen, er ikke en svakhet ved ordningen – det er grunnen til at de som blir sittende ved bordet, faktisk vil finne en løsning.

Hva skjer med straffesaken hvis du sier nei?

Mange kvier seg for å avslå mekling fordi de er usikre på konsekvensene. Svaret er udramatisk: Sier en av partene nei, går straffesaken tilbake til påtalemyndigheten, som behandler den videre på vanlig måte – slik den ville blitt behandlet om konfliktrådet aldri var foreslått.

Det betyr ikke nødvendigvis et verre utfall for noen. Påtalemyndigheten vurderer saken etter vanlige regler, og utfallet kan bli alt fra henleggelse til forelegg eller tiltale, avhengig av sakens alvor og bevisene. Poenget er at nei til mekling ikke er straffbart og ikke skal brukes mot deg – men du gir samtidig fra deg muligheten til å påvirke løsningen selv, med de fordelene konfliktrådsbehandling kan ha, blant annet for rullebladet. Veier du for og imot, kan artikkelen om fordeler og ulemper med konfliktrådet være til hjelp.

Unntaket fra 2024: ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Frem til 2024 krevde også de strafferettslige ungdomsreaksjonene samtykke fra ungdommen. Det ble endret ved lovendringen som trådte i kraft 1. september 2024 (LOV-2023-12-20-110): Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging krever ikke lenger samtykke.

I stedet for samtykkekravet gjøres det nå en egnethetsvurdering – en faglig vurdering av om reaksjonen passer for den enkelte ungdommen. Ungdommens medvirkningsrett og klageadgang er samtidig beholdt: Ungdommen skal bli hørt og kan klage, men kan ikke lenger blokkere reaksjonen ved å nekte samtykke. Bakgrunnen var blant annet at samtykkekravet kunne gi tilfeldige utslag i hvem som fikk reaksjonene.

Merk skillet nøye: Unntaket gjelder bare ungdomsreaksjonene, som idømmes av domstol (ungdomsstraff) eller besluttes av påtalemyndigheten (ungdomsoppfølging). For vanlig mekling – i straffesaker og sivile saker – står kravet om samtykke fra alle parter fast.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg si nei til konfliktrådet?

Ja. Mekling i konfliktrådet krever samtykke fra alle parter, og du kan si nei uten begrunnelse. I en straffesak går saken da tilbake til påtalemyndigheten og behandles på vanlig måte. Å si nei er ikke straffbart og skal ikke brukes mot deg – men du mister samtidig muligheten til å forme løsningen selv.

Kan jeg ombestemme meg etter at jeg har samtykket?

Ja, når som helst. Du kan trekke samtykket før møtet, du kan avbryte underveis, og selv etter at en avtale er inngått, har du én ukes angrefrist der du kan gå fra avtalen ved å melde fra til konfliktrådet. Frivilligheten gjelder gjennom hele prosessen, ikke bare ved startstreken.

Hvem samtykker for barn under 18 år?

Vergene – som regel foreldrene – samtykker til konfliktrådsbehandling på vegne av mindreårige parter. I praksis tillegges ungdommens egen vilje stor vekt, for et meklingsmøte fungerer dårlig hvis ungdommen selv ikke vil. Vergene er normalt også til stede i selve møtet.

Krever ungdomsstraff samtykke?

Nei, ikke lenger. Fra 1. september 2024 er samtykkekravet for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging erstattet av en egnethetsvurdering. Ungdommen har fortsatt rett til å medvirke og kan klage, men kan ikke stanse reaksjonen ved å nekte samtykke. For vanlig mekling i konfliktrådet gjelder samtykkekravet som før.