Vinterens skandale rundt KI-verktøyet Grok viste hvor lett det er å lage krenkende bilder av ekte mennesker. For foreldre, lærere og alle andre som kan bli rammet, handler det nå om to ferdigheter: å gjenkjenne falskt materiale og å sikre dokumentasjon på en trygg måte.
Fra skandale til tilsynssak
Fra slutten av desember 2025 og utover i januar 2026 ble xAIs KI-verktøy Grok brukt til å lage seksualiserte deepfakes av kvinner og mindreårige, som deretter ble lagt ut på X. Reaksjonene kom raskt. xAI begrenset Groks bilderedigering 14. januar, og 26. januar åpnet EU-kommisjonen en formell undersøkelse av X etter forordningen om digitale tjenester (DSA), der en eventuell bot kan bli på opptil 6 prosent av global omsetning. Den britiske tilsynsmyndigheten Ofcom startet sin egen undersøkelse samme måned. X hadde allerede i desember 2025 fått en bot på 120 millioner euro etter DSA for andre brudd, ifølge blant andre Engadget og The Register.
Datatilsynet var ett av 61 personverntilsyn verden over som sto bak en felles erklæring om KI-deepfakes 23. februar 2026. Kravene til selskapene er tydelige: Det skal ikke være mulig å lage intime eller krenkende bilder av andre uten samtykke, og barn skal ha et særlig vern. Selskapene må fortelle åpent hva verktøyene kan og hvilke sperrer som er bygd inn, og det må gå raskt å få fjernet innhold. I Datatilsynets øyne er et KI-generert bilde eller en video av en virkelig person en personopplysning. Slike bilder «kan brukes til blant annet mobbing og utnyttelse», har Tobias Judin, som leder tilsynets internasjonale seksjon, advart.
Første spørsmål: Er bildet laget av en maskin?
Når et bilde av en elev, en kollega eller et familiemedlem begynner å sirkulere, lurer mange først på om det er ekte. Svaret endrer ikke skaden, men det kan være viktig i møte med skolen, plattformen eller politiet – og for den som er avbildet.
Sightova lar deg undersøke om et bilde er laget med KI uten å være ekspert. Du legger bildet inn i nettleseren, og svaret består av to deler: en sannsynlighet for at det er generert, og et kvalifisert gjett på hvilken modell som står bak. Det er pikslene som granskes, så det gjør ingenting at bildet har vært videresendt i en gruppechat og mistet all metadata på veien. Sightova nevner selv nakenbilder laget med deepfake-teknikk uten samtykke og profiler med kunstige, KI-skapte ansikter blant truslene tjenesten skal fange opp, og allerede gratisversjonen har en egen kontroll for nakenhet og vold. Selskapet opplyser også at opplastede bilder ikke lagres, men forsvinner fra minnet når analysen er gjort.
To forbehold er viktige. Et høyt tall er en indikasjon, ikke et bevis, og må vurderes sammen med det du ellers vet om hvor bildet stammer fra. Og gjelder det seksualiserte bilder av barn, bør materialet verken lastes opp i noe verktøy eller sendes videre. Ta i stedet direkte kontakt med politiet.
Andre spørsmål: Kan du vise hva som ble publisert?
Innhold på sosiale medier kan forsvinne fort. Det kan bli slettet av den som la det ut, fjernet av plattformen eller endret underveis. Den som skal melde fra til en plattform, en skole eller politiet, står sterkere med dokumentasjon av selve publiseringen: profilen, brukernavnet, kommentarene og tidspunktet.
Med ScreenRecordWindows.com, som er gratis på Windows 10 og 11, kan du filme hele profilen eller tråden mens du blar nedover, i stedet for å ta dusinvis av skjermbilder. Alt + R åpner opptakslinjen. Velg hele skjermen eller et avgrenset område, og slå på systemlyden hvis det du dokumenterer, er en video. Ingenting av dette krever nett eller konto, opptaket blir liggende i brukermappen på din egen PC, og programmet registrerer ikke hvordan du bruker det. Det betyr noe når innholdet er sårt.
Før du gir opptaket videre, kan du sladde det som ikke skal med. Programmet leser teksten i videoen med Windows' innebygde tekstgjenkjenning, lokalt på maskinen, og skjuler e-postadresser og telefonnumre det finner. Selv kan du legge sladdefelt over resten – for eksempel over selve det krenkende bildet eller navnene til andre elever. Husk at fanene og adressefeltet holdes utenfor opptaket i Chrome, Edge og Brave; skriv derfor ned nettadressen og klokkeslettet ved siden av. Programmet kan dele en video via lenke som slettes etter sju dager, men for sensitivt materiale er det ofte tryggere å levere filen direkte til den som skal ha den.
Når noen prøver å presse deg
Unge menn er ofte målet når utpressere bruker KI-manipulerte nakenbilder, såkalt sextortion, har Kripos advart. Utpresseren tar gjerne kontakt i en chat og truer med å spre bilder med mindre offeret betaler. Vanlige råd er å ikke betale, bryte kontakten, ta vare på bevisene og kontakte politiet. For mange er det vanskeligste likevel å fortelle det til noen.
ComputerCaller kan gjøre det praktiske litt lettere. Tjenesten speiler varsler fra telefonen til datamaskinen, også fra apper som WhatsApp, Telegram og Discord, slik at meldingene kan leses på en stor skjerm og dokumenteres med skjermopptak ved samme pult. Du kan ringe fra PC-en med ditt eget mobilnummer – til politiet på 02800, til skolen eller til en du stoler på – mens dokumentasjonen ligger åpen foran deg. Uønskede samtaler og meldinger kan filtreres bort.
Det som går mellom mobilen og PC-en – meldinger, kontakter og samtaler – sendes bare gjennom leverandørens server og blir aldri liggende der, ifølge ComputerCaller. For ekstra trygghet kan forbindelsen dessuten krypteres ende til ende. Begrensningen er at det bare virker med Android: En iPhone kan ikke kobles til, og telefonen må være slått på mens du bruker tjenesten.
Kunnskap som hører hjemme både i skolen og hjemme
Grok-saken viste at krenkende bilder kan lages med et allment tilgjengelig KI-verktøy og spres på en stor plattform. Lovverk og tilsyn tar tid. Det betyr at mye av ansvaret i mellomtiden ligger hos oss selv: foreldre som vet hva de skal gjøre hvis barnet kommer hjem med en vanskelig historie, lærere som kan forklare forskjellen på et ekte og et generert bilde, og unge som vet at de ikke står alene hvis noen prøver å presse dem.
En skole kan for eksempel lage en kort skjermvideo som viser foreldrene hvordan man melder fra om innhold på de plattformene elevene bruker. Verktøy kan hjelpe med å avdekke, dokumentere og ta kontakt. Men det viktigste rådet er det samme som før KI: Ikke spre materialet videre, sikre det som trengs, og snakk med noen.