Deling av krenkende bilder blant unge

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Publisert 19. oktober 2026

Et bilde tatt i fortrolighet, et pinlig øyeblikk fra en fest, en video av en slåsskamp: Det tar ett tastetrykk å dele det med hele klassen. For den som er avbildet, kan det føles som om hele verden har sett. Her forklarer vi hva loven sier om deling av krenkende bilder, hva som skjer når en ungdom har delt noe, og hvordan konfliktrådet kan hjelpe begge parter videre.

Når blir det straffbart å dele et bilde?

Siden 1. juli 2021 har straffeloven hatt en egen bestemmelse om deling av krenkende bilder. Etter § 267 a straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen et bilde, en film eller et lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Loven nevner som eksempler opptak av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, av noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, og av noen som er i en svært sårbar eller utsatt situasjon.

Tre ting er verdt å merke seg:

• Det holder å dele med én person. Loven sier «gjør tilgjengelig for en annen» – det trenger ikke være offentlig.
• Også grov uaktsomhet straffes. «Jeg tenkte meg ikke om» er ikke nødvendigvis et forsvar.
• Videresending teller. Den som deler et bilde videre, kan være like ansvarlig som den som delte det først.

Strafferammen er bot eller fengsel inntil 1 år, og inntil 6 måneder for grovt uaktsom deling. Grove tilfeller – der det særlig legges vekt på hvor mye som er delt, om det er systematisk, om det er motivert av hevn eller et tillitsbrudd, og hvor store påkjenningene er for den som er avbildet – rammes av § 267 b, med fengsel inntil 2 år.

Bilder av barn er alltid politisak

Gjelder det seksualiserte bilder av noen under 18 år, er det ikke rom for å løse saken «internt». Slike bilder er alltid en sak for politiet, uansett om bildet er tatt av barnet selv, av en kjæreste eller er laget med KI. Den som har slike bilder, skal verken lagre, sende videre eller laste dem opp noe sted – heller ikke for å vise en voksen hva som har skjedd. Kontakt politiet på 02800, eller 112 ved akutt fare.

Hva skjer når en ungdom har delt et bilde?

Blir delingen anmeldt, etterforsker politiet saken. Er den som har delt bildet over 15 år, er vedkommende strafferettslig ansvarlig, og påtalemyndigheten vurderer hvilken reaksjon som passer. For unge førstegangslovbrytere er overføring til konfliktrådet et aktuelt alternativ til bot eller dom – forutsatt at partene samtykker og saken egner seg. Ved gjentatte eller mer alvorlige forhold kan det i stedet bli aktuelt med ungdomsoppfølging.

Er den som har delt bildet under 15 år, kan barnet ikke straffes. Saken kan likevel tas på alvor: Politiet kan gjennomføre en bekymringssamtale, barnevernet kan kobles inn, og saken kan behandles i konfliktrådet som sivil sak.

Møtet i konfliktrådet

Et møte i konfliktrådet etter bildedeling handler om å forstå og reparere. Den som er avbildet, får si hvordan det har vært – skammen, frykten for hvem som har sett, vegringen mot å gå på skolen. Den som har delt, får mulighet til å forklare og ta ansvar. For mange unge er det først i møtet at det går opp for dem hva et tastetrykk har gjort med et annet menneske.

Begge parter kan ha med støttepersoner, og er en part under 18 år, må foreldrene samtykke. Mekleren sørger for at den som er rammet, ikke blir presset, og konfliktrådet kan foreslå andre møteformer dersom et ansikt-til-ansikt-møte blir for belastende.

Typiske punkter i avtalen er:

1. Bildet slettes fra telefon, datamaskin, skylagring og alle chatter – også det som ligger hos andre det er sendt til.
2. Den som delte, beklager, og noen ganger hjelper til med å få andre til å slette.
3. Partene avtaler hvordan de skal forholde seg til hverandre på skolen og på nett.
4. En voksen – forelder eller kontaktlærer – følger opp at avtalen holdes.

Hver av partene kan gå fra avtalen ved å melde fra til konfliktrådet innen én uke. Les mer om avtalen i konfliktrådet og hvordan et meklingsmøte foregår.

Hva betyr det for framtiden?

For mange familier er spørsmålet om rullebladet det mest skremmende. Hovedregelen er beroligende: Når en straffesak overføres til konfliktrådet og meklingen gjennomføres med en avtale som holdes, avsluttes saken uten dom og vises som utgangspunkt ikke på en ordinær politiattest. Reglene har nyanser, og du finner dem i artikkelen om politiattest og rulleblad.

For den som er avbildet, handler framtiden om noe annet: å få kontroll tilbake. Et møte der den som har delt, tar ansvar, kan være en viktig del av det. Mange forteller at det å bli sett og hørt betydde mer enn en eventuell straff – det er kjernen i gjenopprettende prosess.

Råd til foreldre og skoler

Både den som er avbildet og den som har delt, trenger voksne som holder hodet kaldt. Noen enkle råd:

• Ikke be om å få se bildet. Få en beskrivelse, og la politiet håndtere selve materialet.
• Ta det på alvor uten å skjelle ut. Barn som opplever at voksne reagerer med raseri, slutter å fortelle.
• Noter hvor og når bildet er delt – kanal, gruppe, brukernavn og tidspunkt.
• Kontakt skolen, som har plikt til å følge opp når en elev ikke har det trygt og godt.
• Vurder konfliktrådet når partene kjenner hverandre og må fortsette å møtes. Du finner ditt lokale konfliktråd i kontaktoversikten.

Saken kan også være del av et større mønster av utestenging og plaging. Les da artikkelen om mobbing og krenkelser.

Ofte stilte spørsmål

Er det straffbart å videresende et bilde jeg har fått av andre?

Det kan det være. Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen et bilde av krenkende eller åpenbart privat karakter. Det spiller ingen rolle om du selv tok bildet eller fikk det tilsendt. Også grovt uaktsom deling kan straffes, så det tryggeste er aldri å sende slike bilder videre.

Hva om bildet var et «spøk» i en lukket gruppe?

Loven krever ikke at bildet er delt offentlig – det holder at det er gjort tilgjengelig for én annen person. Om noe er krenkende, vurderes ut fra innholdet og situasjonen til den som er avbildet, ikke ut fra hvordan den som delte det, mente det.

Kan saken gjøres opp i konfliktrådet i stedet for i retten?

I mange saker, ja. Påtalemyndigheten kan overføre saken til konfliktrådet når begge parter samtykker og saken egner seg. Gjelder det seksualiserte bilder av barn eller grove forhold, vurderer politiet saken særskilt, og et møte i konfliktrådet kan da eventuelt komme i tillegg til – ikke i stedet for – vanlig straffesaksbehandling.

Hvor kan unge få hjelp hvis de ikke vil snakke med foreldrene?

Helsesykepleieren på skolen og Røde Kors' tjeneste Kors på halsen kan gi anonym støtte. Ved trusler eller utpressing bør politiet alltid kontaktes. Konfliktrådet svarer også på spørsmål om hvordan et møte foregår.